What are your thoughts on the possibilities and challenges for language/writing as a visual expression?

Everything is becoming digitalised, and often we don’t even realise how we approach language just a click away – like how we read everything from the past as if it were of the present. Although this synchronous, digitalised language exists as a way of increased connectivity, we don’t know what we might be losing in the process. Contemplation and internal dwelling make the world more human, engaging with the invisible or the in-between spaces, spaces beyond our visible realities.

The narratives in my work are multifaceted and extend beyond the visual, into all our senses – sound, touch, smell, and taste. I extrapolate from language; I don’t abstract from it. A liminal passage exists. When I paint, colour can come in response to sound or accompanied by sound. In the gesture of painting, the body transforms a liminal passage of sound to colour, or vice versa, or the two exist together. Through the outdoor installations, I focus on how language is an interweaving of sensual, empathetic and reflexive ways of existence.

When drawing, the physicality of my own presence is important. A language appears as an exchange between human presence and nature. It’s a form of knowledge of the unsayable, the untranslatable, an expression beyond the symbolic. The line becomes one with nature, a direct resonance; an intimate narrative, interwoven, entangled; imaginative threads breaking up the forms of static signifiers. A vocabulary is extended, beyond definition, just as thinking through multiple sign systems is necessary to produce a complex semiotic text. Each sign is a communication beyond representation of meaning. A sense of shared intimacy exists. The outside space is itself inside something else, inside that which cannot be seen.

The fields of visual art and literature are littered with definitions we take for granted, in terms of what language/writing is. The purpose of this project is to challenge and broaden those definitions. What does language mean to you?

Language offers a way of defining our relationship with the world. Through the fragment of language, we experience and know each other. It’s a transforming tool which allows us to exist beyond ourselves. Language equips our senses when we approach the world around us, and through it we are involved in our environment in a way that is both abstract and concrete. 

Without language, I would not have a way of intervening in the world, and not be able to create freely. It’s interesting how visual art, literature, speaking, or any form of language, rests in uncertainty and in between spaces. There is always the unknown space and passage, and this attracts my attention and sparks the creative process. The word itself is an ambiguous entity; it may turn on itself, become something new, become a whole sentence, it may become a sound or turn to silence and vanish. We can use language to engage, to grow, to heal, to think, to question, and to care for others. We can use it to discover the potential of its boundaries. 

Hva er dine tanker om mulighetene og utfordringene som ligger i språk som visuell uttrykksform?

Alt blir digitalisert, og ofte vet vi ikke hvordan vi forholder oss til språk som bare er et tastetrykk unna – som hvordan vi leser alt fra fortiden som om det kom fra nåtiden. Selv om dette synkroniserte, digitale språket fører tiløkt sammenkobling vet vi ikke hva vi kanskje mister underveis i prosessen. Ettertanke og indre tilstedeværelse gjør verden mer menneskelig, tar del i det usynlige eller udefinerbare, det som ligger bortenfor den synlige virkeligheten. 

Narrativene i arbeidet mitt er flerfoldige og strekker seg forbi det visuelle, inn i alle sansene – lyd, berøring, lukt og smak. Jeg abstraherer ikke fra språket, jeg bygger videre på det. Det finnes et grenseland. Når jeg maler, for eksempel, kan farger komme I respons til eller sammen med en lyd. Gjennom malebevegelsen omgjøres kroppen til et grenseland mellom lyd og farge og vice versa, eller de står ved siden av hverandre. Gjennom utendørsinstallasjoner utforsker jeg hvordan sanselige, empatiske og refleksive eksistenser veves sammen i språket.

Når jeg tegner er min egen fysiske tilstedeværelse viktig. Språk oppstår som en utveksling mellom menneskelig tilstedeværelse og naturen. Det er kunnskapen om det usigelige, det som ikke kan oversettes, et uttrykk hinsides det symbolske. Streken blir ett med naturen, en direkte resonans; et intimt narrativ, sammenvevd og sammenfiltret; imaginære tråder som bryter opp formene til statiske betegnelser. Et vokabular strekker seg ut, forbi definisjoner, på samme måte som det å tenke gjennom flertallige tegnsystemer er nødvendig for å produsere en kompleks semantisk tekst. Hvert tegn kommuniserer noe mer enn meningen det representerer. En følelse av delt intimitet oppstår. Det ytre rommet er i seg selv inni noe annet, inni noe som ikke er synlig.

Som fagfelt er visuell kunst og litteratur fulle av definisjoner vi tar for gitt når det gjelder hva språk/skrift er. Målet med dette prosjektet er å utfordre og utvide disse definisjonene. Hva betyr språket for deg?

Språket er en måte å definere forholdet vårt til verden på. Gjennom språkets  fragmenter opplever vi og kjenner vi hverandre. Det er et forvandlende verktøy som tillater oss å eksistere utenfor oss selv. Språket utstyrer sansene når vi møter verden rundt oss, og gjør at vi kan være involvert i våre omgivelser på en måte som er både abstrakt og konkret. 

Uten språket ville jeg ikke kunnet gripe inn i verden, og ikke være i stand til å skape fritt. Det er interessant hvordan visuell kunst, litteratur, tale, eller hvilken som helst form for språk, er omgitt av usikkerhet og grenseoverganger. Det er alltid et ukjent rom og en ukjent passasje, og dette fanger oppmerksomheten min og setter i gang den kreative prosessen. Ordet i seg selv er en tvetydig enhet; det kan være uenig med seg selv, bli noe nytt, bli en hel setning – det kan bli lyd eller forsvinne i stillhet. Vi kan bruke språket til å engasjere, til å vokse, til å leges, til å tenke, til å stille spørsmål, og til å ta vare på hverandre. Vi kan bruke det til å oppdage potensialet i språkets begrensinger.