A P i e c e
by CECILIE BJØRGÅS JORDHEIM
WE BUILT THIS CITY (ON ROCK AND ROLL)
4.014
The gramophone record, the musical thought, the score, the waves of sound, all stand
to one another in that pictorial internal relation, which holds between language and the world.
To all of them the logical structure is common.
(Wittgenstein, 1999: 32)
EN/
About the piece
“We Built This City (On Rock and Roll) (2012) is a piece that can be considered both isomorphic and visually intuitive. The project is based on a piece of text, lyrics by the band Starship, translated into a graphic architectural shape. In 1985 Starship released the song We Built This City (on rock and roll), which quickly became a hit. The lyrics express the youthful idealism of a city built on rock and roll, freed from the corporate world. (That Starship was itself a commercial endeavor adds light and delicious irony to this defiant piece.)
In my project, I translated the lyrics from We Built this City into all available languages on Google Translate—from English into Afrikaans, from Afrikaans into Albanian, and so on, all the way through Zulu, which was then translated back into English. I then took this English version and began the process again—and then again. At this point, I had the original lyrics and three deconstructed versions. An unintended result of this was that the translation tool reduced the amount of text throughout the process; the more rounds in translation, the fewer words were left. I then redacted the text’s three stages of deconstruction and the original lyrics in Microsoft Word, and the black-lining was layered horizontally and merged into one image.
What was left was a graphic architectural shape of a city skyline. The deconstruction of language led to a reconstruction of a city. In this way, We Built This City built a city.”
NO/
Om verket
“We Built This City (On Rock and Roll) (2012) er et verk som kan tolkes både isomorfisk og visuelt intuitivt. Prosjektet tar utgangspunkt i en tekst, en sang av bandet Starship, oversatt til et grafisk, arkitektonisk mønster. I 1985 slapp Starship låten We Built This City (On Rock and Roll), og sangen ble raskt en hit. Sangteksten ga uttrykk for en ungdommelig idealisme i form av en by bygget på rock n’roll, frigjort fra kapitalismens verden. (At Starship i seg selv var et kommersielt prosjekt gir en herlig ironisk bismak til dette gjenstridige verket).
I verket mitt har jeg oversatt sangteksten fra We Built This City på tvers av alle tilgjengelige språk på Google Translate: fra engelsk til afrikaans, fra afrikaans til albansk, og så videre, hele veien til zulu og tilbake til engelsk. Deretter tok jeg den nye engelske versjonen og gjentok prosessen om igjen – og om igjen. På dette punktet hadde jeg den originale sangteksten og tre dekonstruerte versjoner. En utilsiktet følge av dette var at oversettelse-verktøyet snevret inn tekstmengden gjennom prosessen; jo flere runder med oversettelse, desto færre ord gjensto. Jeg redigerte de tre nye variantene av teksten sammen med originalversjonen i Microsoft Word, sladdet teksten og la de mørklagte linjene horisontalt over hverandre, og formaterte det hele til et enkelt bilde.
Det som stod igjen var et grafisk, arkitektonisk omriss av en by. Dekonstruksjonen av språket førte til rekonstruksjonen av en by. På denne måten bygget låten ‘Vi bygget en by’ en by.”
“We develop language to make the ungraspable graspable, to make something abstract and elusive concrete and solid. ”
A conversation
A red line in your work is the concept of isomorphia, which is intrinsic to the piece at hand. What does this mean to you personally, and what part does it play in your creative practice?
I generally get amused by instantly and intuitivly experiencing the direct and unspoiled connections between two seemingly different systems. Being a synesthete I have always connected shape and sound, colour and numbers/letters; names or numbers are often stored as colours in my memory.
When making work that is both abstract and research-based, playful and rigorous, do you approach it with a concrete sense of purpose, or do you figure this out along the way?
In my practice, I am trying to hold back on the thought of the final result as the goal, by locking my process into a specific tool (being the notational system, the Microsoft Word’s redaction tool etc.), and following the translational guidelines that I have set to connect and translate one system (being text, image, sound, shape etc.) into another. What always strikes me about focusing on the process is how freeing it is that the outcome, the final result, sometimes yields unexpected turns.
What are your thoughts on the possibilities and challenges for language/writing as a visual expression?
I think the danger, and challenge, for all art, is art that looks like art. Being a conceptualist, I could almost claim that visual art is at its best when being described on radio, but then you’d lose the intuitive and direct impact a visual poem could have. Still, nothing strikes me harder than a brilliantly composed typographic poem. How could you possibly describe, with words, the perfect space between elements that gives you the goose bumps?
The fields of visual art and literature are littered with definitions we take for granted, in terms of what language/writing is; for the purpose of this project, the aim is to challenge and broaden those definitions. What does language/writing mean to you?
My work, in short, questions if there is a direct connection between the language and the world - between topography, typography, text, architecture, sound. Language and systematizing help us cope with a constant stream of information, to gain control and reproduce meaning, and master new fields of knowledge. We develop language to make the ungraspable graspable, to make something abstract and elusive concrete and solid. The fascinating thing about concrete and visual poetry is its reverse potential, making the graspable ungraspable – a blurr, yet again.
“Vi utvikler språk for å gjøre det uforståelige forståelig, for å gjøre noe abstrakt og flyktig om til noe konkret og håndfast.”
En samtale
Isomorfi som konsept er et gjennomgående tema i ditt virke, også i dette verket. Hvilken betydning har dette for deg personlig, og hvilken rolle spiller det i din kreative praksis?
Jeg morer meg stadig over å intuitivt og umiddelbart finne direkte og fullkomne sammenhenger mellom to tilsynelatende forskjellige systemer. Jeg har synestesi og har alltid forbundet form med lyd, farge og tall/bokstaver; navn og tall lagres ofte som farger i hukommelsen min.
Når du jobber med noe som er både abstrakt og gjennomtenkt, lekent og seriøst, tar du for deg arbeidet med en konkret hensikt eller er dette noe du oppdager underveis?
Når jeg jobber prøver jeg å holde fokuset borte fra sluttresultatet ved å knytte prosessen opp mot et spesifikt verktøy (i form av notasjonssystemet, Microsoft Words redigeringsprogrammer, osv.), og å følge retningslinjene jeg har satt for å knytte og oversette et system (være seg tekst, bilde, lyd, form, osv.) til et annet. Det slår meg alltid hvor frigjørende det er at ved å fokusere på prosessen høster resultatet i mange tilfeller uforutsette frukter.
Hva er dine tanker om mulighetene og utfordringene som ligger i språk som visuell uttrykksform?
Jeg tror faren, og utfordringen, for all kunst er kunst som ser ut som kunst. Som en konseptuell utøver vil jeg nesten påstå at visuell kunst er på sitt beste når det beskrives på radio, men da mister du også det intuitive og direkte inntrykket visuell poesi kunne gitt. På den annen side er det ingenting som treffer meg så hardt som et utsøkt komponert typografisk dikt. Hvordan er det mulig å beskrive med ord det perfekte mellomrommet mellom elementene som gir deg gåsehud?
Som fagfelt er visuell kunst og litteratur fulle av definisjoner vi tar for gitt når det gjelder hva språk/skrift er. Målet med dette prosjektet er å utfordre og utvide disse definisjonene. Hva betyr språk/skrift for deg?
Arbeidet mitt dreier seg kort sagt om å finne ut hvorvidt det er en direkte sammenheng mellom språket og verden ellers – mellom topografi, typografi, tekst, arkitektur og lyd. Språk og systematisering hjelper oss å håndtere en konstant informasjonsstrøm, å ta kontroll og tolke mening, og å mestre ny kunnskap. Vi utvikler språk for å gjøre det uforståelige forståelig, for å gjøre noe abstrakt og flyktig om til noe konkret og håndfast. Det fascinerende ved konkret- og visuell poesi er muligheten for å gjøre det samme i revers, å gjøre det forståelige uforståelig – å vende tilbake til det uklare.
About the artist
Cecilie Bjørgås Jordheim (b.1981 in Bergen, Norway) is a visual artist, conceptual poet and composer working with the translation between visual and auditive systems, concrete poetry and the concept of isomorphia. Through installations, visual scores and concrete poetry, Jordheim's work springs from an interdisiplinary agenda; between genres, fields of art and medium, and the thesis that all visual has sound. The scores are often frame work for a collaboration with musicians, where the outcome is in the translation between the visual and the musical improvisation.
Jordheim holds an MA in fine art from Oslo National Academy of Arts (2011). Previous shows, screenings and publications include Hayward publishing and Whitechapel Gallery (London, UK), Kunstmuseet Nord-Trøndelag (Namsos, Norway), Signal (Malmö, Sweden), Matrix Magazine (Montreal, Canada), Alpineum Produzentengalerie (Luzern, Switzerland), Bury Art Museum (Bury, UK) and UBUweb.
Om kunstneren
Cecilie Bjørgås Jordheim (f.1981 i Bergen, Norge) er en visuell kunstner, konseptuell poet og komponist som jobber med oversettelse mellom visuelle og auditive systemer, konkretpoesi, og isomorfi som konsept. Gjennom installasjoner, visuelle verk og konkretpoesi tar Jordheims virke utgangspunkt i en tverrfaglig agenda; på tvers av sjangre, kunstform og medium, og en tese om at alt visuelt også er lyd. De visuelle verkene setter ofte rammene for samarbeid med musikere, der resultatet er overgangen mellom det visuelle og den musikalske improvisasjonen.
Jordheim har en Master i billedkunst fra KHiO (2011). Tidligere oppsetninger, fremvisninger og publikasjoner inkluderer Hayward forlag og Whitechapel Gallery (London, UK), Kunstmuseet Nord-Trøndelag (Namsos, Norway), Signal (Malmö, Sweden), Matrix Magazine (Montreal, Canada), Alpineum Produzentengalerie (Luzern, Switzerland), Bury Art Museum (Bury, UK) og UBUweb.
