SHAPES

EN/ 

A conversation

Do you have a theoretical core, concept, or principle which defines your work?

My work is often concrete or constrained, minimal, or abstract; my techniques are both analogue and digital. Lately I have worked a lot with the typewriter and been very interested in bitmap layering of typewritten text and images found in old Danish lexicons. I write in Danish and in English, and from time to time I experiment with more asemic or abstract ways. My poetic and artistic practice overlap, as my pieces tend to be abstract or concrete, but using letters or words. I am very interested in shape and pattern making, and I have a fascination for errors, and what they can do to an abstract piece. For instance, I use an old half broken typewriter; I like its nuances and texture. For the same reason I work a lot with the scanner, and like to experiment with what it can do – for example by moving the scanned image with an open scanner.

When making work that is both abstract and research-based, playful and rigorous, do you approach it with a concrete sense of purpose, or do you figure this out along the way?

I often approach a piece or a poem with a concrete sense of purpose, but sometimes I do have to figure it out along the way. I make a lot of sketches, a part of the process which I love, and talk with friends, colleagues, publishers, and curators about my, and their, work. I find this very interesting – like having beta-readers, but with more dialogue. I often work on a single manuscript or project over a longer period, but how I approach each varies. Sometimes a concept or a constraint might dictate a lot of the content, other times I work in short suites ruminating over a specific topic. For example, I recently finish a manuscript of four visual anagrammatic poems made by eight letter words, and have enjoyed working with acrostic poems, among others in a chapbook I did with Danish artist, Væi Ellen. In this kind of work – when you are tied up by a given set of letters – it is up to you to make it a poem.

What are your thoughts on the possibilities and challenges for language/writing as a visual expression?

I see a lot of potential for language and writing as a visual expression, and there are a lot of new small publishers interested in this – a few I’ve worked with include Canadian No Press and The Blasted Tree, and Swedish Viktlösheten and Timglaset. It has meant a lot to my practice to find these presses and I try to support them as much as I can. I just love the DIY mentality that I see everywhere, and I love to work with publishers and get their input when shaping a project. It is great to see so many new anthologies being published lately – I’m learning to know a lot of new great artists and poets that way. Like Judith, also by Timglaset, which I think is beautifully made and edited and includes some interesting takes on visual poetry. I’m excited to see how many new artists and poets are emerging from the Nordic countries – at the moment I am enjoying the work of Swedish Diktgymnasiet, and I loved Lina Nordenström’s Tillit, and I have subscribed to the new minimal journal, Visit, also from Sweden.

The fields of visual art and literature are littered with definitions we take for granted, in terms of what language is. The purpose of this project is to challenge and broaden those definitions. What does langauge mean to you?

Language means a lot. That is probably also why I write in more than one language – because sometimes I think I can express something better in another language than my own. Some languages have a specific sound that I find very poetic. For a while I was obsessed with an old reading by Arnulf Øverland of his poem, Du må ikke sove, which I found very powerful, and listened to over and over. Language means communication – communication through and about writing and art. Language means play – each language has its own playfulness. I am very interested in more abstract writing, in words and letters as abstractions, as experimenting with language, visually or etymologically, is a thing I never get tired of. I don’t have a theoretically core about my work, because it is so based on experimentation, a lot of the times I just see what happens. And sometimes I share it around. 

NO/

En samtale

Har du en teoretisk kjerne, konsept eller utgangspunkt som definerer arbeidet ditt?

Arbeidet mitt er ofte konkret eller basert på begrensninger, minimalt eller abstrakt, både analogt og digitalt. I det siste har jeg jobbet mye med skrivemaskin, og vært veldig interessert i rastegrafikk basert på maskinskrevet tekst fra gamle danske leksikon. Jeg skriver på dansk og engelsk, og fra tid til annen eksperimenterer jeg med mer asemiske eller abstrakte teknikker. Mine poetiske og kunstneriske praksiser overlapper, ettersom verkene mine stort sett er abstrakte eller konkrete, samtidig som jeg bruker bokstaver og ord. Jeg er veldig opptatt av å finne form og mønstre, og jeg har en forkjærlighet for feil, og hva de kan gjøre med et abstrakt verk. For eksempel bruker jeg en gammel, delvis ødelagt skrivemaskin; jeg liker dens tekstur og nyanser. Av samme grunn jobber jeg mye med skanning, og liker å eksperimentere med hva skanneren kan gjøre – for eksempel gjennom å bevege bildet som skannes.

Når du jobber med noe som er både abstrakt og gjennomtenkt, lekent og seriøst, tar du for deg arbeidet med en konkret hensikt eller er dette noe du oppdager underveis?

Ofte har jeg en konkret hensikt når jeg begynner å arbeide med et verk eller et dikt, men det hender jeg må finne ut av det underveis. Jeg lager mange skisser og elsker den delen av prosessen, og snakker med venner, kolleger, forleggere, og kuratorer om mitt og deres arbeid. Jeg syntes det er veldig interessant – som å ha beta-lesere, men med mer dialog. Jeg jobber ofte med et enkelt manus eller prosjekt over lengre tid, men hvordan jeg går frem varierer. Noen ganger kan et konsept eller en begrensning diktere mye av innholdet, andre ganger jobber jeg i korte suiter som tar for seg et bestemt emne. For eksempel ble jeg nylig ferdig med et manus med fire visuelle anagrammatiske dikt bestående av ord på åtte bokstaver, og har hatt mye moro med å jobbe med akrostiske dikt, blant annet i en bok jeg skrev sammen med den danske kunstneren Væi Ellen. Med denne typen verk – når du bare har gitte bokstaver til rådighet – er det opp til deg å få et dikt ut av det.
 
Hva er dine tanker om mulighetene og utfordringene som ligger i språk som visuell uttrykksform?

Jeg føler at språk og skriving har et stort potensiale som visuell uttrykksform, og det er mange nye mindre forlag som er interessert i dette – blant de jeg har jobbet med er kanadiske No Press og The Blasted Tree, og svenske Viktlösheten og Timglaset. Det har betydd mye for min praksis å finne disse forlagene, og å prøve å støtte dem så mye som mulig. Jeg liker gjør-det-selv-mentaliteten jeg ser overalt, og jeg liker å jobbe sammen med forleggere og få deres syn på utformingen av et prosjekt. Det er også stas å se hvor mange nye antologier som har kommet ut i det siste – det er en fin måte å bli kjent med nye, flinke kunstnere og poeter. For eksempel Judith, som også kom ut hos Timglaset, og som er vakkert laget og redigert, og inneholder noen interessante innfallsvinkler for visuell poesi. Jeg gleder meg over hvor mange nye kunsteren og poeter som arbeider i Norden – for tiden koser jeg meg med arbeidet til svenske Diktgymnasiet; jeg elsket Lina Nordenströms Tillit, og har begynt å abonnere på et nytt minimalistisk tidsskrift, Visit, også det fra Sverige.

Som fagfelt er visuell kunst og litteratur fulle av definisjoner vi tar for gitt når det gjelder hva språk er. Målet med dette prosjektet er å utfordre og utvide disse definisjonene. Hva betyr språk for deg?

Språk betyr mye. Det er sannsynligvis grunnen til at jeg skriver på flere språk – fordi det finnes ting jeg føler jeg kan si bedre på andre språk enn mitt eget. Enkelte språk har en spesifikk lyd som kan være veldig poetisk. Det var en stund jeg var besatt av en gammel opplesning av Arnulf Øverland, av diktet hans Du må ikke sove, fordi det var så mektig, og jeg hørte på det om og om igjen. Språk er kommunikasjon – kommunikasjon gjennom, og om, skrift og kunst. Språk er lek – hvert språk har sin egen lekenhet. Jeg er veldig opptatt av abstrakt skrift, av ord og bokstaver som abstraksjoner, og går aldri lei eksperimenter med språket, enten det er visuelt eller etymologisk. Jeg har ikke noen teoretisk kjerne i arbeidet mitt, for det baserer seg først og fremst på eksperimentering, og ofte bare prøver jeg meg fram. Og noen ganger deler jeg resultatet.